Liten fare for boligkrakk

Av Elisabeth Holvik - 11.mai.2007 @ 10:29 - Kommentér
Boligprisene har hatt en rekordsterk prisstigning de siste 14 årene. Regnet reelt er prisene om lag tredoblet i denne perioden.

Både lengden på prisoppgangen og styrken har vært overraskende for mange. Flere trekker parallellen tilbake til oppgangsperioden på 1980-tallet og advarer om at det nå som da vil ende med et kraftig prisfall.

Det sies at de fem dyreste ordene i det engelske språket er «it is different this time». Jeg vil allikevel driste meg til å bruke nettopp denne forslitte frasen når jeg sammenligner faren for et boligkrakk nå med det vi hadde på slutten av 1980-tallet.

Bakgrunnen for krisen i 1980-årene var preget av særlig tre forhold:

  1. Frislipp av kreditt og lav rente.
    På 1970-tallet og 1980-tallet var det store svingninger i norsk økonomi. Den økonomiske utviklingen var preget av høy inflasjon, en politisk styrt lav rente i håp om at det skulle gi høy sysselsetning, og hyppige devalueringer for å hjelpe eksportindustrien. Kanskje mest skadelig for økonomien var kredittliberaliseringen på 80-tallet uten å samtidig slippe renten fri. Den bidro til oppbyggingen av en kraftig kredittvekst ettersom rentene ble holdt nede selv om prisstigningen og verdien av skattefradraget for renteutgifter steg. Høy inflasjon presset frem kraftige lønnsøkninger utover på 1980-tallet.
  2. Jappetid og endret mentalitet.
    Med kredittliberalisering, en politisk styrt lav rente og kraftig lønnsøkning økte optimismen utover på 80-tallet. Jappetiden var et faktum. Denne mentalitetsendringen gjorde at det ble akseptabelt å lånefinansiere forbruk; alt fra bolig, bil, sydenturer og champagne.
  3. Feil pengepolitikk.
    På 70- og 80-tallet trodde en at en kunne øke sysselsetningen ved å holde renten lav og akseptere litt høy inflasjon. Dette har i ettertid vist seg å ikke være mulig. Dette hadde sentralbanken i Tyskland forstått for lenge siden, og på midten av 1980-tallet endret også Paul Volker, sentralbanksjefen i USA på den tid, pengepolitikken i retning av å bekjempe inflasjon. Først i 1986, etter kredittboblen og kostnadssjokket, ble det erkjent at den økonomiske politikken måtte legges vesentlig om i Norge. Siden vi ikke selv hadde noen tradisjon med å styre etter et inflasjonsmål valgte en å låne troverdighet fra den tyske sentralbanken ved å holde en fast valutakurs mot ECU (i realiteten mot den tyske mark). Den faste kursen ble dermed ankeret for inflasjonen i Norge - og var altså ikke en hjelp til konkurranseutsatt industri som mange tror. Fast valutakurs var et avledet mål for å oppnå lav og stabil inflasjon Da kostnadene ved gjenforeningen av Tyskland bidro til høye renter i Tyskland måtte Norge følge etter for å holde valutakursen stabil. Konsekvensen ble et dobbelt sjokk for husholdningene: både høy rente og høy arbeidsledighet. Mange mistet jobb og dermed muligheten til å betjene et stadig dyrere boliglån.

Noe er likt
Ser en på situasjonen nå så kan man om man legger godviljen til si at dagens økning i avdragsfrie lån og økningen av rammelån er en parallell til kredittliberaliseringen på 1980-tallet. Det er også tendenser til jappetid - i alle fall om man ser på enkelte miljøer rundt Aker Brygge.

Men mye er forskjellig
Det er allikevel flere vesentlige forskjeller. Viktigst er den formuesoppbygging som har skjedd både på offentlig og privat hånd.

Norge høster nå store gevinster av den sterke veksten i de asiatiske landene og endringene i arbeidsdelingen mellom land. Vi kan importere billige varer fra Asia, mens prisene på våre eksportvarer øker sterkt, noe som avleirer seg i høy inntekt og sparing på statens hånd, økt kjøpekraft i husholdningene og god inntjening i næringslivet. Det er dels veksten i husholdningenes inntekter som driver veksten i boligprisene. Samtidig kan de gode tidene og de statlige overskuddene ha skapt en trygghet som også påvirker husholdningenes sparing og kjøp av boliger.

Riktig pengepolitikk!
Kanskje den viktigste forskjellen er at pengepolitikken i dag er rettet inn mot et direkte inflasjonsmål ? og ikke et indirekte via en fast valutakurs. Dermed er det svært lite sannsynlig at norske husholdninger vil rammes av det doble sjokket som høy arbeidsledighet og høy rente representerte på begynnelsen av 1990 tallet. Slik sett får vi håpe Norges Bank får beholde både inflasjonsmålet og sin uavhengighet.

Hva kan vi vente fremover?

Veksten i boligprisene kan i stor grad forklares av utviklingen i inntekter, arbeidsledighet, renter og boligbygging. De viktigste driverne av boligprisene vil fortsatt virke positivt fremover.

Fortsatt lav rente. De uvanlig lave kortsiktige rentene har bidratt til den sterke veksten i boligprisene. I tillegg har Norges Bank oppnådd troverdighet i sitt arbeid med å sikre lav og stabil inflasjon ? og dermed er det skapt et inntrykk av at rentene vil forbli lave for alltid. Så lenge renten er lavere enn det Norges Bank har antydet som et normalt nivå (styringsrente på 5.25%) virker renten stimulerende på økonomien. Med det tempoet Norges Bank har lagt opp til vil renten først bli normal i første kvartal neste år.

Demografi. Det samlede antallet boliger i Norge, som er vel 2,2 millioner, endrer seg lite fra år til år. Økt etterspørsel etter boliger vil derfor på kort sikt i første rekke slå ut i økte priser. På 1990-tallet ble det bygget ganske få boliger i forhold til befolkningsveksten. Befolkningen har dessuten økt mer de siste årene som følge av høy innvandring. I fjor økte folketallet med over 40 000 og flyttestrømmen gikk stort sett til de store byene.

Økte kostnader. Økte krav til standard og nye byggeforskrifter trekker kostnadene ved å bygge boliger og dermed stiger nypris på boliger.

Skattemotivert sparing i bolig.
Etter at regjeringen i fjor fjernet skattefordelen ved å spare til egen pensjon sto boliginvestering tilbake som den eneste skattemotiverte investeringsklassen i Norge. Dette har bidratt til en økt interesse for boliginvesteringer som rent investeringsobjekt. Siden belånte boliginvesteringer er en glimrende måte å få ned formuesbeskatningen på bidrar formuesbeskatningen i samme retning.


Bolig trolig god investering også i fremtiden
Det markerte fallet i sparingen er trolig et uttrykk for at husholdningene i større grad lånefinansierer investeringer. At forventet avkastning på aksjer har falt har fått Finansminister Kristin Halvorsen til å øke petroleumsfondets aksjeandel og åpnet for muligheten til å investere i andre aktivaklasser som eiendom. At norske husholdninger gjør som finansministeren gjør og ikke som hun sier er et godt bevis for at de i stigende grad er både rasjonelle og er seg sitt ansvar bevist mht å spare til egen pensjon.

Jeg tror eiendom vil vise seg som en god investering for de med lang investeringshorisont også fremover og at faren for et kraftig prisfall er lav.

Høyere renter fra Norges Bank

Av Elisabeth Holvik - 13.mar.2007 @ 09:49 - Kommentér

Torsdag denne uken er det rentemøte i Norges Bank. Det er flere gode grunner til at renten vil bli satt opp.

De viktigste grunnene til å sette opp renten er etter min mening:

 Norsk økonomi er i ferd med å nå kapasitetsgrenser.
Norsk økonomi har vokst raskt i mange år og særlig begynner mangelen på arbeidskraft å merkes. Knapphet på arbeidskraft gjør at bedrifter må by opp lønninger og etter hvert velte de økte kostnadene over på prisene på varene og tjenestene de selger. Anslag for lønnsveksten i år har gradvis blitt oppjustert, og det er vel få som tror den vil bli under 5 prosent. I tillegg er det mange som må tilby en høyere stillingskategori for å tiltrekke seg nye medarbeidere. Dette, samt ulike former for sign-on bonuser og prestasjonsbonuser øker de reelle kostnadene for bedriftene uten at de nødvendigvis fanges opp i det ordinære lønnsbegrepet. Husker en tilbake til 2002 så var det nettopp frykten for en akselererende lønns- og prisspiral som gjorde at Norges Bank satte renten kraftig opp. Norsk økonomi trenger høyere renter for å dempe låne- investerings- og kjøpsiveren blant både bedrifter og husholdninger.  

Inflasjonen er i ferd med å stige.
Inflasjonen målt med Norges Banks foretrukne mål; KPI justert for energi og avgifter (KPI-JAE) steg 0,4 prosent fra januar til februar, noe som gir en årsvekst på 1,1 prosent. Det er langt frem til Norges Banks mål om 2,5 prosent - men med en klart stigende trend både i Norge og i andre land vil vi trolig nærme oss dette målet i løpet av en to til treårs periode som er den horisonten Norges Bank sikter mot. 

Rentene stiger også i andre land.
I forrige uke satte den Europeiske sentralbanken opp renten til 3,75 prosent, sentralbanken i Sverige har hevet renten til 3,25 prosent og i USA og England ligger sentralbankrenten på 5,25 prosent. Dermed begynner rentenivået å bli mer ?normalt? også for våre handelspartnere. Lenge har Norges Bank argumentert for at det ikke kan bli for stor renteforskjell mellom Norge og våre handelspartnere. Både det faktum at rentene blant våre handelspartnere stiger og at kronekursen har holdt seg relativt stabil de siste årene taler for at Norges Bank kan sette renten videre opp til et mer normalt nivå uten å frykte en kraftig kronestyrkelse.

Kraftig kreditt- og boligvekst.
I forbindelse med årstalen advarte Gjedrem om at det var tegn til «euforiske» tilstander i boligmarkedet. Det vil si at boligprisene har steget mer enn det modellene i Norges Bank har forutsett. Dette er et selvstendig argument for å sette opp renten. Som jeg har argumentert for i en tidligere blogg så kan sentralbanken bidra til å bygge opp bobler ved å føre en for aktiv pengepolitikk. Når det nå ikke er behov for å stimulere økonomien er det ingen grunn til å holde renten under det normale siden det gir ytterligere gass til folks og bedrifters låne- og investeringsiver.

Markedet forventer at renten skal stige.
Det vil si at om Norges Bank ikke hever renten på torsdag så vil rentene i markedet falle og kronen svekke seg. Det vil gi et merkelig signal til markedet og til folk flest etter de klare advarsler fra Gjedrem i årstalen. Jeg tror derfor Norges Bank vil sette opp renten til 4 prosent på torsdag og signalisere at de vil fortsette å heve renten til den når et mer normalt nivå, trolig rundt 5,5 prosent. Det vil gi en boliglånsrente på 6 - 6.5 prosent avhengig av sikkerhet. En slik rente vil trolig ikke gi dramatiske effekter på kronekursen siden en del land anført av USA og UK allerede har så høye renter, samtidig som blant andre EU og Sverige trolig også vil måtte fortsette å heve renten til et mer normalt nivå.

 

Det eneste argumentet jeg kan se for at Norges Bank ikke skal heve renten på torsdag er at de enn så lenge har tviholdt på formuleringen «små, ikke hyppige skritt» siden sommeren 2005. Til det er det vel bare en ting å si, og det er å sitere John M. Keynes: «When the facts change, I change my mind. What do you do?»

Med andre ord så er det på høy tid å kutte ut «ikke hyppige» fra pressemeldingen.


Ta ansvar for pensjonssparingen din

Av Elisabeth Holvik - 16.feb.2007 @ 17:20 - Kommentér
I revidert nasjonalbudsjett i fjor fjernet regjeringen med ett pennestrøk skattefordelen med individuell pensjonsparing. Om lag 107 milliarder kroner har enkeltpersoner i Norge spart gjennom livrente og individuelle pensjonsavtaler (IPA) til nå. Hva skal så de gjøre nå når ordningen ikke lenger er like god? La det stå, eller ta ut pengene og investere enda mer i bolig?

Jeg frykter at om en spør en tilfeldig person på gaten: ”Hei! Sparer du i individuell pensjonsordning? Og hvor mye vil du få utbetalt som pensjonist?” så ville mange kun ha svart med et unnvikende blikk. Jeg tror dessverre det er ganske få som vet hva de vil få utbetalt som pensjonister, og færre vil det bli nå når de fleste bedrifter velger en billig innskuddsbasert pensjonsordning. Sannsynligvis vil mange svare at: ”Tja, jeg har noen forsikringsgreier, men jeg har ikke helt oversikt over hva det vil gi meg eller hvordan det virker”.

Det positive med regjeringens fjerning av skattefordelen ved individuelle pensjonsordninger er at alle former for finanssparing nå sidestilles. Men unntaket er dessverre fortsatt boliginvestering, som står igjen som det eneste subsidierte og skattemotiverte investeringsobjektet i Norge. Rådene fra flere uavhengige økonomirådgivere er derfor nettopp å ta ut pensjonssparingen og investere dem i bolig. At det er svært uheldig å frisleppe vel 40 milliarder kroner i en overopphetet økonomi og i et brennhett boligmarked skal jeg imidlertid la ligge i denne omgang

Livrentens avkastning
Livrente er en langsiktig sparing gjennom et forsikringsselskap. Du sparer over flere år og får utbetalt penger over flere år som eldre. Utfordringen er at det finnes en rekke forskjellige avtaler som kunden av og til ikke forstår mekanismene i.

Livrente med garanti gir deg nå en årlig avkastning på 2,75 prosent. Før kostnader vel og merke. Trekk så fra årlige forvaltningskostnader og inflasjon. Innskuddsrenten i banken i dag er over 3,00 prosent, men rett skal være rett; som et alternativ til høyrentekonto har livrente med garantert avkastning over tid gitt deg noe mer. I alle fall før kostnader. Og det må den også gjøre, for du kan tross alt ikke betale en vaskemaskin fra din livrentekonto.

Som nevnt hadde nordmenn 41 milliarder kroner plassert i individuell livrente ved utgangen av 2006. Finansminister Kristin Halvorsen har bestemt at dette er penger som ikke lenger skal være unntatt formuesbeskatning. Og senere, etter mye rabalder, bestemte hun at du ikke må betale straffeskatt hvis du tar ut hele beløpet, såkalt gjenkjøp. Beholder du livrentesparingen din etter 31. desember 2007 må du betale formueskatt på pengene. Dersom du har formue da. Og det er det jo en del som har.

Penger både her og der
“A billion here and a billion there, and pretty soon you’re talking real money”, er en gjenganger blant de riktig store investorene. Men en prosent her og en prosent der blir faktisk penger til slutt. Særlig hvis avkastningen i utgangspunktet er 2,75 prosent. Får du formueskatt på 1,1 prosent i tillegg til forvaltningsomkostningene og inflasjon blir det ikke være mye igjen å skryte av.

Faktisk kan du risikere at pengene som ble investert gir mindre kjøpekraft når du blir pensjonist siden inflasjonen i snitt bør være lik inflasjonsmålet til Norges Bank på 2,5 prosent. Tror du ikke livrenten din vil gi høyere avkastning enn dagens 2,75 prosent kan du altså heller sette pengene på høyrentekonto, eller investere dem i mer risikable objekter. Oljefondet ønsker for eksempel å øke andelen av aksjer i sin portefølje fra 40 prosent til 60 prosent siden aksjer over tid gir en forventet meravkastning i forhold til rentepapirer.

Derfor er det overraskende når administrerende direktør Trond Gullaksen i rådgivningsselskapet Optimum i Dagens Næringsliv sier at ”å generelt anbefale gjenkjøp av livrenter er useriøst” og at ”dette er rent transaksjonsorientert fra rådgivers side”.  For noen er kanskje fortsatt livrente en passende spareform. Det gir sikkerhet og forutsigbarhet. Men flere enn noen bør seriøst vurdere å flytte disse pengene. Hva du bør investere i avhenger av både tidshorisont og hvor mye risiko du er villig til å ta. Uansett hva du velger, ta ansvar for din egen sparing!

”Rente og rentes rente”, skal Albert Einstein ha svart på spørsmålet om hva som er den sterkeste kraften i universet. Hadde kraften vært sterk nok kunne vi kanskje alle ha lagt oss bakpå som rentenistene gjorde i gode gamle dager.

Avkastningen på individuelle pensjonsordninger gir neppe folk flest den muligheten.  

Tyrefekting eller bjørnejakt?

Av Elisabeth Holvik - 22.jan.2007 @ 16:50 - Kommentér
Oslo Børs har steget 340 prosent fra bunnen for fire år siden. Det har vært en fantastisk opptur som få drømte om.

Men er det optimistene (oksene) eller pessimistene (bjørnene) som er vinnerne ved utgangen av 2007?

Vel, la oss først se på utviklingen frem til nå. Det er særlig tre faktorer som har løftet børsene.
  1. Rekordlav rente har gjort det billig å låne penger for å investere. Denne rikelige tilgangen på likviditet sammen med en stabil økonomisk utvikling har gradvis økt risikoviljen blant investorer.
  2. En solid oppgangskonjunktur drevet av lave renter både i USA, Norge og Europa ellers. Dermed har arbeidsledigheten falt og optimismen til husholdningene har steget. Dette har økt etterspørselen etter varer og tjenester, og dermed inntjeningen til en lang rekke bedrifter.
  3. Globaliseringen har slått spesielt heldig ut for Norge og forklarer hvorfor Oslo Børs er en av vinnerne. Prisene på norske eksportvarer som energi og råvarer har økt kraftig. Samtidig har importerte varer som klær, sko og elektronikk stadig blir billigere. Norge selger altså dyrt og kjøper billig.

 

Fortsatt risikovilje
Ved inngangen til 2007 er rentenivået normalisert i USA og Storbritannia, mens renten er lav i Norge, Sverige, resten av Europa og Japan. Selv om sentralbanker som Norges Bank fortsetter å heve renten i «små, ikke hyppige skritt» vil det også i år være relativt billig å låne penger. Så lenge rentenivået ligger under det normale, anslått av Norges Bank til å være fem til seks prosent, vil det virke stimulerende på økonomien. Ikke minst vil bankene fortsatt være ivrige til å låne ut penger, og kapitaloppbyggingen blant husholdninger og investorer de siste årene vil bli ønsket reinvestert.

Kort fortalt, det er fortsatt rikelig med kapital som desperat søker avkastning.

Blir fjerningen av skattefordelen ved individuelle pensjonsordninger opprettholdt vil det trolig frigjøre nærmere 40 mrd kroner som privatpersoner da vil ønske å investere på andre måter, herunder aksjer.

 

Stor etterspørsel etter aksjer mens tilbudet blir mindre
De siste års fusjons- og oppkjøpsvirksomhet har redusert antall aksjer på børsene rundt om i verden. Tilbudssiden er altså mindre. Dette vil i seg selv bidra til børsoppgang fordi mange fond uansett vil måtte kjøpe aksjer.

Oljefondet (Statens Pensjonsfond – Utland), vil for eksempel øke sin aksjeandel fra 40 prosent til 60 prosent for å oppnå en høyere forventet avkastning over tid. Jo lenger oppgangsperiode og lavere volatilitet i finansmarkedene, jo flere vil bli trygge på å investere i aksjer.

På den andre siden river hedgefondforvalterne seg i håret over den lave volatiliteten og investorenes risikoappetitt. Men det er en annen historie.

 

Norsk renteusikkerhet
Livet hadde imidlertid vært kjedelig uten noen risikofaktorer, og ved starten av 2007 er det særlig to som peker seg ut. Den første er at veksten globalt faller slik at det går ut over etterspørselen etter varer og tjenester og dermed bedriftenes inntjening og investeringer. Boligprisfall i USA og frykt for økt amerikansk proteksjonisme fra det demokratiske flertallet i senatet og kongressen kan fyre opp under det.

 

For det andre kan Norges Bank komme til å tråkke for hardt på bremsen og heve renten mer enn varslet. Fordi sentralbanksjef Svein Gjedrem har brukt såpass lang tid på å normalisere renten har faren økt for overoppheting. Norges Banks plan er å heve renten med 1,25 prosentpoeng i år, slik at styringsrenten ved utgangen av året er 4,75 prosent. Med tiltagende press i norsk økonomi er risikoen stor for at Gjedrem vil måtte øke tempoet ytterligere og kanskje heve renten på hvert møte fremover. Trolig setter Norges Bank opp renten også på neste rentemøte 24. januar. Det blir i så fall tre hevinger på tre møter. Det gir et klart signal om taktskiftet. Gjedrem kan så bruke årstalen den 15. februar til å mane politikere og folk flest til moderasjon for på denne måten å unngå videre lønns- og prispress noe han i så fall må møte med kraftigere rentehevinger. 

 

Tyrefekting eller bjørnejakt?
De positive utsiktene med sterk vekst, fallende ledighet og optimisme ser ut til å vare ved inn i 2007, særlig i Norge. I USA, hvor renten har nådd et normalt nivå, var det i 2006 tegn til svakere vekst. Først og fremst skyldtes det at tempoet i boligmarkedet roet seg ned, som gjorde husholdningene mindre optimistiske. De seneste amerikanske økonomiske nøkkeltallene tyder imidlertid på at husholdningene beholder humøret og kjøpelysten.

 

Gledelig er det også at våre største eksportmarkeder Sverige og EU viser klare tegn til optimisme. Særlig viktig for EU er Tyskland som til tross for sterkere euro, høyere rente og høyere moms er på vei ut av en dyp og mørk hengemyr.

 

Det ser ut til at også 2007 vil bli et år preget av optimisme, okser og tyrefekting.


Regjeringens moral

Av Elisabeth Holvik - 16.nov.2006 @ 12:53 - Kommentér
Regjeringens kritikk av Telenor-leder Jon Fredrik Baksaas påståtte utnyttelse av sin opsjonsavtale, ligner til forveksling på dobbeltmoral når en sammenligner argumentasjonen med politikernes bruk av våre oljepenger.

Opsjoner er en rett, men ikke en plikt til å innløse en gevinst hvis en aksjekurs stiger over et avtalt nivå. I Baksaas sitt tilfelle har aksjekursen, og dermed verdien av Telenor, nesten firedoblet seg i den perioden han har ledet selskapet. Dette har først og fremst vært til glede for eierne av Telenor, der staten eier mer enn 50 prosent, men nå også for Baksaas som kunne ta ut en ekstra bonus på 12 millioner kroner etter fem års ledelse av Telenor.

 

Oljesmurt kritikk
Handlingsreglen for bruk av oljepenger ble innført i mars 2001, og den sier at regjeringen til enhver tid maksimalt kan bruke den forventede realavkastningen av oljefondet. Den forventede realavkastningen er beregnet til fire prosent per år, noe som betyr at politikerne må forholde seg strengt til tallet 4.

Tallet 4 er imidlertid et øvre tak. I forskriften for handlingsreglen står det sågar at finanspolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Det vil si at i en situasjon vi er inne i nå med overoppheting av norsk økonomi så burde en bruke langt mindre enn handlingsreglen tilsier. Regjeringen har altså en rett til å bruke maksimalt fire prosent av oljefondet, men slett ingen plikt til å bruke hele beløpet. Dette har da også vært kronargumentet for å bruke mer enn handlingsreglen tilsier i alle de årene som har gått siden reglen ble innført i 2001 – at en har hatt behov for å stimulere økonomien siden det har vært nedgangstider.

Ser en på hvordan politikerne har kritisert opsjonspakkene i næringslivet er det særlig rettet kritikk mot opsjoner som er knyttet til prisen på en råvare som olje, slik at verdien på bedriften ikke reflekterer ledelsens dyktighet, men avhenger av prisen på råvarene. Dermed blir det hevdet at opsjonen minner mer om en lottokupong, enn en refleksjon av hvor god ledelsen er. Det er ikke vanskelig å være enig i et slikt argument. Problemet er at politikere sitter i glasshus, og gjør man det bør man la steinene ligge.

 

Farlige forventinger
Verdien av oljefondet er som alle vet først og fremst et resultat av prisen på olje. Siden ingen kunne tenke seg til at oljeprisen ville stige så kraftig som den har gjort siden handlingsreglen ble innført i 2001, var det heller ingen som kunne tenke seg til at det i år skulle være lov å bruke hele 70 milliarder kroner over statsbudsjettet og at prognosen for 2010 nå er på 120 milliarder.

Prognosen var tidligere på beskjedne 50 mrd for i 2007 og 65 mrd for 2010. Det gir hele 20 milliarder ekstra for neste år som politikerne kan bruke over statsbudsjettet og 55 milliarder ekstra i 2010. Snakk om lottogevinst!

I denne sammenheng blir Baksaas 12 millioner for lommerusk å regne. Hvorfor er det ingen som blir moralsk opprørte over at regjeringen nå bruker om lag 20 milliarder mer enn de kanskje burde? Den viktigste grunnen tror jeg er at de som blir skadelidende av at det brukes mye oljepenger nå, er fremtidens generasjoner. Hvem skal tale deres sak mot en høyst talefør og tallrik 68-generasjon? Diskusjonen vil trolig fort ende opp med å sette «svake grupper» opp mot hverandre.

 

Finn bedre ordninger
Ser en på hva opsjonspengene hadde blitt brukt til hvis de ikke gikk i lommen på Baksaas ville de havnet på aksjonærenes konti isteden. Når det gjelder oljepengene er alternativet å dekke opp for fremtidige pensjoner i folketrygden og dermed unngå et økt skattetrykk. Det er et faktum at mot 2060 vil det bli nesten dobbelt så mange alderspensjonister pr person i yrkesaktiv alder, sammenlignet med i dag. Denne regningen må noen ta, og skatter og avgifter har alltid vært politikernes favorittku.

Det kan være grunn til å hevde at det er mer graverende at politikere gambler med nordmenns pensjoner, enn at dyktige bedriftsledere får en ekstra bonus. At opsjonspakken i ettertid er blitt langt mer lukrativ for ledelsen i Telenor, kan næringsministeren ta lærdom av og heller gjøre incentivene til lederne bedre i fremtiden. Incentivene kan for eksempel heller knyttes opp mot bedriftens resultater i stedet for mot aksjekursen. Å slutte å gi incentiver vil være en fallitterklæring og bringe annerledeslandet Norge langt ut på jordet. Næringsministeren i en kunnskapsnasjon, bør kunne greie å utarbeide smarte incentiver.

Eller skal man i en kunnskapsnasjon akseptere å ha en næringsminister som ikke tar i bruk de styringsverktøy som finnes, bare fordi det er litt vanskelig?


Høyere rente på vei

Av Elisabeth Holvik - 27.okt.2006 @ 12:27 - Kommentér

Norges Bank setter med all sannsynlighet opp renten til 3,25 prosent neste uke. Spenningen videre er ikke knyttet til renteoppgangen, men om sentralbanksjefen kommer til å varsle langt flere rentehevninger ut over vinteren.

Små, hyppige skritt
Så langt har Norges Bank signalisert de «små, ikke hyppige skrittene». Det meste taler for at det er på tide å fjerne «ikke hyppige» fra setningen, noe som vil innebære at Norges Bank vil fortsette å heve renten – om ikke på hvert rentemøte så i hvert fall en fem-seks ganger per år til vi når et nivå på Norges Bank renten rundt fem prosent.

At renten er på vei opp er ikke som mange tror et tegn på at dårligere tider er i vente. Tvert i mot er utsikten til høyere renter denne gang et tegn på at norsk og internasjonal økonomi går så det suser. Den sterke veksten er en av flere viktige faktorer som taler for å heve renten i et raskere tempo enn tidligere ventet, slik at renten kommer på et mer normalt nivå.

En skummel finanspolitikk
Årets statsbudsjett var det første egenproduserte budsjettet fra den rødgrønne regjeringen. For første gang siden handlingsreglen ble innført greide regjeringen å nesten holde seg til reglen. Selv om regjeringen holder seg til handlingsreglen virker finanspolitikken stimulerende på økonomien gjennom at regjeringen velger økt offentlig forbruk og sysselsetning fremfor skatteletter. En tilbaketrukket skattelettekrone til fordel for offentlig forbruk har en langt mer ekspansiv virkning på økonomien siden en del av skattelette ofte går til sparing. Regjeringen har også varslet at skatteøkninger skal gå til flere hender i offentlig sektor, noe som er skummelt i et allerede særdeles presset arbeidsmarked.

Fjerning av insentiver til sparing gir ytterligere stimulans til økonomien. Siden regjeringen i budsjettet fjernet skattefordelen ved å spare i individuelle pensjonsordninger har denne typen sparing opplevd en bråbrems. Det innebærer at mellom 50 og 60 milliarder kroner blir fristilt for privatpersoner til bruk enten på økt konsum eller til alternative investeringer.

Siden det eneste som står igjen som skattemotivert sparing i Norge i dag er boliginvestering er det ikke utenkelig at mye av kapitalen vil gå nettopp til boligmarkedet. For å redusere formuesskatt vil boliginvesteringer som er skattetilpasset typisk være betydelig belånt, noe som igjen øker den allerede svært høye kredittveksten. Opposisjonen har som krav at disse incentivene skal gjeninnføres hvis regjeringen fortsatt ønsker et bredt pensjonsforlik. Det vil etter min vurdering være fornuftig av regjeringen å følge dette.

Feil strukturpolitikk
Strukturpolitikken til regjeringen vil gi lavere konkurranse og økte priser på sikt.

En viktig grunn til at inflasjonen har vært så lav de siste årene er at den foregående regjeringen stimulerte til økt konkurranse. Når Stoltenbergregjeringen konsekvent overprøver Konkurransetilsynets vedtak og bidrar til å opprettholde og forsterke monopolsituasjoner vil dette over tid gi høyere prisvekst. Så langt jeg har greid å telle opp ligger det nå an til forsterket monopolsituasjon innen produktene melk, egg, kylling, svinekjøtt og energi. Når det i tillegg skal legges importrestriksjoner på import av pølse fra Danmark begynner de konkurransehemmende tiltakene fra regjeringen å bli påfallende mange på det ene året de har regjert.

Rekordlav arbeidsledighet
Arbeidsledigheten er på det laveste nivå siden 2000. I juli var arbeidsledigheten målt ved SSBs AKU-undersøkelse 3,4 prosent - godt under Norges Banks anslag for 2006 på 3,75 prosent og under anslaget for neste år på 3,5 prosent.

Det fører til et sterkt press på lønninger. Det stramme arbeidsmarkedet gjør at lønnsveksten trolig blir langt høyere enn de fire prosentene som Norges Bank forventet i sin forrige inflasjonsrapport. Dette også på grunn av at kostnadene ved bedriftenes innføring av OTP er innenfor disse fire prosentene.

Global vekst
Heldigvis ser det ut til at veksten i USA greier å holde seg moderat god til tross for et fallende boligmarked. Det gjør at utsiktene for den globale økonomien i årene fremover ikke ser så aller verst ut.

I vårt naboland Sverige satte Riksbanken opp renten denne uken med begrunnelse blant annet i kraftig oppjusterte vekstanslag både for i år og neste år.

Dette er positivt for norske eksportbedrifter og for statens inntekter siden sterk global vekst bidrar til å holde oljeprisen høy.

Lav inflasjon
Det eneste som taler for å fortsette å heve rentene i et meget forsiktig tempo er den lave inflasjonen, særlig om en måler den ved Norges Banks foretrukne indikator for underliggende inflasjon, KPI-JAE.

Gjedrem har imidlertid i en rekke taler pekt på at KPI-JAE undervurderer det faktiske inflasjonspresset siden den har blitt justert litt vel kraftig for de stigende energipriser og avgifter de siste 20 årene (se siste Penger og Kreditt, side 166). I tillegg tar, som jeg har skrevet om før, KPI-JAE kun hensyn til en liten del av Kina-effekten og kan derfor gi et ufullstendig bilde av det underliggende inflasjonspresset.

Svekket krone
Bakgrunnen for at Norges Bank innførte setningen «små, ikke hyppige skritt» for å beskrive fremtidige rentesetting var behovet for å unngå at kronekursen skulle styrke seg kraftig som følge av økt fokus fra særlig utenlandske investorer. Når nå rentenivået er høyere i de fleste andre land og kronekursen er på et svakt nivå er det neppe lenger et gyldig argument å la være å heve renten til det mer «normale nivået» for å unngå en for sterk kronekurs.

Tvert imot er det jo det som er politikk; regjeringen har eksplisitt valgt mer offentlig sektor fremfor privat sektor. I en situasjon med knapphet på ressurser blir det en kamp om ressurser mellom offentlig og privat sektor. Mekanismene som skal trekke resurser fra privat til offentlig sektor er nettopp en sterk kronekurs og/eller høy lønnsvekst i offentlig sektor. Risikoen for at høy lønnsvekst over tid vil slå over i høyere prisvekst innenlands tilsier at Norges Bank må sette opp renten i neste uke.

Etter min mening er det også på høy tid Norges Bank signaliserer et raskere tempo i å heve renten til et mer normalt nivå selv om dette skulle resultere i en sterkere kronekurs.

Om de gjør det får vi svar på onsdag klokken 14.00.

Gjedrem og Skallmann

Av Elisabeth Holvik - 25.sep.2006 @ 11:44 - Kommentér
Norges Bank endrer neppe renten onsdag. Sentralbanksjef Svein Gjedrem følger i stedet tegneseriefiguren Skallmanns metode.  For det verste han vet er å skynde seg, og tar redselen taket, søker Skallmann dekning i sitt eget skall. Skillpaddemetoden kan skape kaos i norsk økonomi. 


Hvorfor er Norges Bank så trege med å sette opp renten til et mer normalt nivå? Hadde det ikke vært bedre om renten var mer stabil over tid? Dette er spørsmål landets økonomer har stilt seg den siste tiden. Så langt har Svein Gjedrem ikke gitt noen gode svar.

Gjedrem og Skallemann

 Hellige priser

Den økonomiske politikken er regjeringen og Stortingets ansvar. Det vil si at det til syvende og sist er et politisk valg hvordan en innretter den økonomiske politikken. For å sikre en stabil utvikling av økonomien innførte Jens Stoltenberg som finansminister i 2001 en handlingsregel for hvordan Norge skal bruke sin oljeformue. Dette førte til at finanspolitikken ble påkoblet en autopilot, etter som det ble satt en øvre grense for hvor mye oljepenger som hvert år kunne brukes over statsbudsjettet.

 

Så lenge det hvert år er blitt brukt mer oljepenger enn det handlingsreglen tilsier, har politikerne i realiteten overlatt alt ansvar for å stabilisere den økonomiske utviklingen til Norges Bank.

 

Samtidig som handlingsreglen ble etablert, fikk Norges Bank i oppdrag å holde prisstigningen lav og stabil med en årsvekst nær 2.5 prosent over tid. Ideen bak dette målet var at om politikerne brukte for mye penger, så kunne Norges Bank svare med å heve renten for på den måten å hindre for sterkt prispress i norsk økonomi.


 
Stabil lykke?

Stø prisvekst over tid er det beste bidraget Norges Bank kan gi oss nordmenn for å sikre en forutsigbar og god utvikling i norsk økonomi. Hensikten med et direkte inflasjonsmål er å tilrettelegge for nettopp dette. Lav inflasjon eller prisvekst er altså ikke et mål i seg selv.

 

Når vi tidligere hadde fast valutakurs, var dette en indirekte måte å oppnå lav inflasjon på, siden vi knyttet valutakursen og dermed også renten til et land som styrte etter et inflasjonsmål. I dag er det regjeringens mandat til Norges bank fra 2001 som erstatter den gamle pengepolitikken. I mandatet heter det at målet skal være en årlig prisvekst på 2,5 prosent Prisveksten skal måles etter at man har tatt hensyn til rentenivået, skatter, avgifter og ”særskilte midlertidige forstyrrelser”.

 

Med bakgrunn i dette har Norges Bank selv valgt å måle prisveksten med utgangspunkt i en indeks kalt KPI-JAE. Denne indeksen justerer bort enkelte varer og tjenester som svinger mye i pris. De siste årene har KPI-JAE vist en meget lav prisvekst, mye takket være den ”midlertidige forstyrrelsen” billige varer fra Kina. Og her ligger trolig hovedforklaringen på Gjedrems skillpadde-rentehevninger.

 

Selv om landets økonomer roper og roper om større fart, ser det ut til at Gjedrem velger enda en Skallmann-metode: - När Skalman somnat kan inte hundra kanoner väcka honom, ifølge skaperen av tegneserien «Bamse – verdens sterkeste bjørn».

Skallebank

Problemet med å bruke KPI-JAE som mål på inflasjon er at den kun tar hensyn til deler av Kina-effekten. Billig import er med i indeksen, mens andre effekter som dyrere energipriser blir justert bort. Kanskje hadde det derfor vært riktigere i en periode å bruke den bredere konsumprisindeksen, KPI, som inneholder energivarer. Eller å justere KPI-JAE for Kina-effekten ved å ta bort en del av importvarene.

 

Mens Gjedrem sover inne i skallet sitt, tror jeg at folk flest har merket en prisvekst som føles som langt mer enn Norges Banks offisielle synspunkt. Det koster mer å holde hus varme, og statlige økte avgifter svir like mye i folks lommebok.  

 

Når renten holdes lav over lang tid blir man vant til at det er ”gratis” å låne penger, samtidig som det ikke gir noen avkastning å spare i sikre investeringer som banksparing og obligasjoner. Derfor er den lave renten med på å øke investeringeslysten i aksjer, bolig og andre produkter med høyere risiko. Når det på toppen er store skattefordeler ved å spare i bolig, er det ikke rart at nettopp boligprisene har økt kraftig de siste årene.

 

Norges Bank regner selv med at det tar 2 år før en ser den fulle effekten av en renteendring. Når bankene ikke følger opp Norges Banks rentehevinger og holder boliglånsrenten lav på grunn av økt konkurranse blir det en ytterligere treghet i hvordan renten virker på økonomien. Konsekvensen av alt dette kan bli dramatisk for landets lånetagere. Jo tregere renten virker på økonomien jo større fare for at Norges Bank må heve renten til et langt høyere nivå enn det varslede rentenivået på mellom 4 og 5 prosent om to år. En boligrente på 8 prosent er da en langt mer realistisk spådom.    


 Renteblind

Så tidlig som på 1930-tallet kritiserte en rekke økonomer anført av Friedrich Hayek sentralbanker for å være for optimistiske med hensyn til hva de greide å styre.

Hayek

Østerrikeren Hayek fikk Nobelprisen i økonomi i 1974 og var særlig kjent for sin skarpe kritikk mot sosialistisk økonomisk tenkning. Hayek understreket det var nettopp perioder med svært lave renter som la grunnlaget for at bobler ble bygget opp for så å bli sprukket når sentralbanken satte renten kraftig opp igjen.

 

Økonomens råd var å holde renten mer stabil over tid, og heller la det svinge litt i økonomien. På den måten skulle markedskreftene komme bedre til, og minske faren fare for feilinvesteringer som følge av svært lave eller svært høye renter. Det er kanskje vel så viktig å ha stabile renter over tid, som stabil priser?

 

Med sterk vekst i økonomien, knapphet på arbeidskraft, økende sykefravær og dermed fare for økende inflasjonspress fremover, er renten fortsatt unormalt lav i dag. I følge den strategien Norges Bank har lagt opp, vil ikke renten bli normal før i 2009. Det vil si at både finanspolitikken og pengepolitikken vil virke stimulerende på økonomien i lange tre år til.


Jeg tror det er på tide at Gjedrem kommer ut av skallet, og gjennomfører en serie med hyppige rentehevninger for å unngå de store katastrofer som truer norsk økonomi. Dernest bør Gjedrem stabilisere renten på opp mot fem prosent. Det vil trolig bidra til en mer stabil utvikling i investeringer og boligpriser, noe som er viktig for alle.
   

- Få opp farten, Gjedrem!

Av Elisabeth Holvik - 23.mai.2006 @ 06:33 - Kommentér
Neste uke setter trolig Norges Bank opp renten til 2,75 prosent. At det er en måned tidligere enn mange venter er et selvstendig argument for å sette renten opp i mai.

Gjedrem har i flere år drevet voksenopplæring av både finansmarkedet og befolkningen med stor suksess. «Alle» har etterhvert fått med seg at Norges Bank skal sette renten opp til et mer normalt nivå rundt 5-6 prosent, og at det skal gjøres i «små, ikke hyppige skritt». En renteheving fra Norges Bank i ny og ne vies knapt tid på nyhetene lenger - nettopp fordi det ikke er noen nyhet når sentralbanken leverer som forventet.


Frokost-TV
Med manglende interesse fra nyhetsjournalister har Gjedrem tatt i bruk en ny kanal for å informere og påvirke husholdningenes forventninger, nemlig frokost-TV. Her treffer Gjedrem folket på hjemmebane bokstavlig talt og kan gjenta til det kjedsommelige at renten gradvis skal øke til et mer normalt nivå. Det ser ut til å ha blitt fast praksis at etter årstalen, der Gjedrem driver voksenopplæring av fiffen og toppolitikere, så stiller han på frokost-TV dagen etter for å gjenta budskapet i enda mer folkelige termer.

Bakgrunnen for den utstrakte voksenopplæringen er at befolkningen blir stadig mer fremoverskuende og rasjonelle når beslutninger om lån og større innkjøp skal besluttes. Dermed kan Gjedrem gjøre pengepolitikken mer potent ved å påvirke folks forventninger - ikke bare til hva renten skal være de neste månedene, men også hva renten skal være de neste årene. Norges Bank har tatt høyde for at befolkningen har blitt mer rasjonelle i sine modeller. At de enn så lenge har lagt inn i modellene at kun 50 prosent av befolkningen er rasjonelle har trolig ingenting med befolkningens kjønnsfordeling å gjøre.


Fartsblinde
Rentenivået i Norge har vært svært lavt i mange år siden globalisering, økt konkurranse og økt import fra Kina har holdt inflasjonen lav. Siden disse effektene har vart lenger enn Norges Bank ventet, har det blitt ett dilemma for Norges Bank å fortsette å holde renten lav på grunn av lav inflasjon samtidig som det bygges opp et inflasjonspress fra et meget stramt arbeidsmarked. Norges Bank har derfor gradvis tonet ned betydningen av den lave inflasjonen og pekt på det økende inflasjonspresset som gradvis er i ferd med å bygge seg opp.

Et annet dilemma for Norges Bank er at det er lett å bli fartsblinde når det gjelder rentenivå. Hvis en husker tilbake til 2002 så var det svært mange som anbefalte å binde renten på det tidspunktet selv om renten da var høyere enn det som regnes som normalt.

På samme måte er det mange nå som tror at renten vil fortsette å være lav lenge siden den har vært lav lenge. Jo lenger renten forblir langt lavere enn det som er normalt jo flere vil tro at renten vil fortsette å være lave.

For Norges Bank er dette et kommunikasjonsproblem. Hvor lenge kan Gjedrem fortsette å si at renten er unormalt lav uten å heve den tilbake til et mer normalt nivå? Ser en på prognosene til Norges Bank så tror de selv at renten skal være lavere enn det de regner som normalt helt frem til 2010. Da vil renten ha ligget under det normale i 8 år.


- Øk tempoet
Jeg tror det er på tide å øke tempoet i å heve renten til et mer normalt nivå. Inflasjonspresset globalt er ferd med å tilta både fordi råvarepriser er høye, men også fordi land etter land møter kapasitetsbegrensinger i produksjon av varer og tjenester.

Økonomiske tyngdelover tilsier at økte kostnader og kapasitetsproblemer i en situasjon med høy etterspørsel og sterk kjøpekraft over tid vil føre til høyere inflasjon. I Norge rapporterer stadig flere bedrifter om kapasitetsproblemer, ikke minst når det gjelder å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Selv om det ligger an til et moderat lønnsoppgjør i år er det en klar risiko for at lønnsveksten vil tilta i årene fremover i takt med at arbeidsledigheten fortsetter å falle.

Norges Bank bør heve renten neste uke og med det signalisere at de vil forsøke å nå et mer normalt rentenivå noe raskere enn det de har signalisert tidligere. En overraskende renteheving neste uke burde gi oppslag i nyhetssendingene.

Om Gjedrem føler behov for en ny gjesteopptreden på frokost-TV for å informere om at renten kan bli normal litt raskere enn han tidligere trodde så er det sikkert mange av seerne som ikke vil like det de hører - men kanskje nettopp derfor er det på høy tid med en ny gjesteopptreden.


Første innlegg

Av Elisabeth Holvik - 23.mai.2006 @ 01:28 - Kommentér

Velkommen til min blogg!


Elisabeth Holvik

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Norsk Privatøkonomi, og kommentator for NA24. Hun har tidligere jobbet som sjeføkonom i SEB Merchant Banking, som rådgiver i Norges Bank, konsulent i McKinsey og økonom i Nordea. Holvik trener yoga, og liker å reise - spesielt til Italia og Brasil. Du kan lese kommentarene hennes på NA24.no.

november 2007
ma ti on to fr
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30    
             
hits