Liten fare for boligkrakk

Av Elisabeth Holvik - 11.mai.2007 @ 10:29
Boligprisene har hatt en rekordsterk prisstigning de siste 14 rene. Regnet reelt er prisene om lag tredoblet i denne perioden.

Bde lengden p prisoppgangen og styrken har vrt overraskende for mange. Flere trekker parallellen tilbake til oppgangsperioden p 1980-tallet og advarer om at det n som da vil ende med et kraftig prisfall.

Det sies at de fem dyreste ordene i det engelske sprket er it is different this time. Jeg vil allikevel driste meg til bruke nettopp denne forslitte frasen nr jeg sammenligner faren for et boligkrakk n med det vi hadde p slutten av 1980-tallet.

Bakgrunnen for krisen i 1980-rene var preget av srlig tre forhold:

  1. Frislipp av kreditt og lav rente.
    P 1970-tallet og 1980-tallet var det store svingninger i norsk konomi. Den konomiske utviklingen var preget av hy inflasjon, en politisk styrt lav rente i hp om at det skulle gi hy sysselsetning, og hyppige devalueringer for hjelpe eksportindustrien. Kanskje mest skadelig for konomien var kredittliberaliseringen p 80-tallet uten samtidig slippe renten fri. Den bidro til oppbyggingen av en kraftig kredittvekst ettersom rentene ble holdt nede selv om prisstigningen og verdien av skattefradraget for renteutgifter steg. Hy inflasjon presset frem kraftige lnnskninger utover p 1980-tallet.
  2. Jappetid og endret mentalitet.
    Med kredittliberalisering, en politisk styrt lav rente og kraftig lnnskning kte optimismen utover p 80-tallet. Jappetiden var et faktum. Denne mentalitetsendringen gjorde at det ble akseptabelt lnefinansiere forbruk; alt fra bolig, bil, sydenturer og champagne.
  3. Feil pengepolitikk.
    P 70- og 80-tallet trodde en at en kunne ke sysselsetningen ved holde renten lav og akseptere litt hy inflasjon. Dette har i ettertid vist seg ikke vre mulig. Dette hadde sentralbanken i Tyskland forsttt for lenge siden, og p midten av 1980-tallet endret ogs Paul Volker, sentralbanksjefen i USA p den tid, pengepolitikken i retning av bekjempe inflasjon. Frst i 1986, etter kredittboblen og kostnadssjokket, ble det erkjent at den konomiske politikken mtte legges vesentlig om i Norge. Siden vi ikke selv hadde noen tradisjon med styre etter et inflasjonsml valgte en lne troverdighet fra den tyske sentralbanken ved holde en fast valutakurs mot ECU (i realiteten mot den tyske mark). Den faste kursen ble dermed ankeret for inflasjonen i Norge - og var alts ikke en hjelp til konkurranseutsatt industri som mange tror. Fast valutakurs var et avledet ml for oppn lav og stabil inflasjon Da kostnadene ved gjenforeningen av Tyskland bidro til hye renter i Tyskland mtte Norge flge etter for holde valutakursen stabil. Konsekvensen ble et dobbelt sjokk for husholdningene: bde hy rente og hy arbeidsledighet. Mange mistet jobb og dermed muligheten til betjene et stadig dyrere boligln.

Noe er likt
Ser en p situasjonen n s kan man om man legger godviljen til si at dagens kning i avdragsfrie ln og kningen av rammeln er en parallell til kredittliberaliseringen p 1980-tallet. Det er ogs tendenser til jappetid - i alle fall om man ser p enkelte miljer rundt Aker Brygge.

Men mye er forskjellig
Det er allikevel flere vesentlige forskjeller. Viktigst er den formuesoppbygging som har skjedd bde p offentlig og privat hnd.

Norge hster n store gevinster av den sterke veksten i de asiatiske landene og endringene i arbeidsdelingen mellom land. Vi kan importere billige varer fra Asia, mens prisene p vre eksportvarer ker sterkt, noe som avleirer seg i hy inntekt og sparing p statens hnd, kt kjpekraft i husholdningene og god inntjening i nringslivet. Det er dels veksten i husholdningenes inntekter som driver veksten i boligprisene. Samtidig kan de gode tidene og de statlige overskuddene ha skapt en trygghet som ogs pvirker husholdningenes sparing og kjp av boliger.

Riktig pengepolitikk!
Kanskje den viktigste forskjellen er at pengepolitikken i dag er rettet inn mot et direkte inflasjonsml ? og ikke et indirekte via en fast valutakurs. Dermed er det svrt lite sannsynlig at norske husholdninger vil rammes av det doble sjokket som hy arbeidsledighet og hy rente representerte p begynnelsen av 1990 tallet. Slik sett fr vi hpe Norges Bank fr beholde bde inflasjonsmlet og sin uavhengighet.

Hva kan vi vente fremover?

Veksten i boligprisene kan i stor grad forklares av utviklingen i inntekter, arbeidsledighet, renter og boligbygging. De viktigste driverne av boligprisene vil fortsatt virke positivt fremover.

Fortsatt lav rente. De uvanlig lave kortsiktige rentene har bidratt til den sterke veksten i boligprisene. I tillegg har Norges Bank oppndd troverdighet i sitt arbeid med sikre lav og stabil inflasjon ? og dermed er det skapt et inntrykk av at rentene vil forbli lave for alltid. S lenge renten er lavere enn det Norges Bank har antydet som et normalt niv (styringsrente p 5.25%) virker renten stimulerende p konomien. Med det tempoet Norges Bank har lagt opp til vil renten frst bli normal i frste kvartal neste r.

Demografi. Det samlede antallet boliger i Norge, som er vel 2,2 millioner, endrer seg lite fra r til r. kt ettersprsel etter boliger vil derfor p kort sikt i frste rekke sl ut i kte priser. P 1990-tallet ble det bygget ganske f boliger i forhold til befolkningsveksten. Befolkningen har dessuten kt mer de siste rene som flge av hy innvandring. I fjor kte folketallet med over 40 000 og flyttestrmmen gikk stort sett til de store byene.

kte kostnader. kte krav til standard og nye byggeforskrifter trekker kostnadene ved bygge boliger og dermed stiger nypris p boliger.

Skattemotivert sparing i bolig.
Etter at regjeringen i fjor fjernet skattefordelen ved spare til egen pensjon sto boliginvestering tilbake som den eneste skattemotiverte investeringsklassen i Norge. Dette har bidratt til en kt interesse for boliginvesteringer som rent investeringsobjekt. Siden belnte boliginvesteringer er en glimrende mte f ned formuesbeskatningen p bidrar formuesbeskatningen i samme retning.


Bolig trolig god investering ogs i fremtiden
Det markerte fallet i sparingen er trolig et uttrykk for at husholdningene i strre grad lnefinansierer investeringer. At forventet avkastning p aksjer har falt har ftt Finansminister Kristin Halvorsen til ke petroleumsfondets aksjeandel og pnet for muligheten til investere i andre aktivaklasser som eiendom. At norske husholdninger gjr som finansministeren gjr og ikke som hun sier er et godt bevis for at de i stigende grad er bde rasjonelle og er seg sitt ansvar bevist mht spare til egen pensjon.

Jeg tror eiendom vil vise seg som en god investering for de med lang investeringshorisont ogs fremover og at faren for et kraftig prisfall er lav.

Kommentarer:
Postet av: Jeppe

Om jeg har forsttt riktig, s har alle langvarige krakk i boligmarkedet vrt utlst av en kombinasjon av hyere rente og hyere arbeidsledighet. Da fr folk problemer med betale gjelda samtidig som jobben er usikker - og dermed gr utbudet i vret.

Vi fr sikkert en liten korreksjon snart. Og noen folk har kjpt katta i sekken. Men slenge lnnsveksten er hy, utbyggingen ikke mter ettersprsel, og renta er moderat - s tviler jeg ogs sterkt p at det blir krakk.

11.mai.2007 @ 11:21
Postet av: Joppe

Alle krakk har noen fellestrekk:

Ingen s dem komme fr de kom.

Det var ingen grunn til at de skulle komme fr de kom.

11.mai.2007 @ 11:41
Postet av: georg

Oljeprisen vil sannsynligvis holde seg hy i overskulig fremtid. S lenge den gjr det s vil den norske kronen vre sterk,renten relativt lav offentlige budsjetter hye og lav arbeidsledighet. I det hele tatt. En eim av Kuwait konomi vil srge for at boligprisene i norge vil fortsette opp.

11.mai.2007 @ 12:18
Postet av: Skeptisk

si at det ikke blir et krakk fordi rsakene for forrige krakkk ikke er tilstede er vel litt utilstrekkelig argumentasjon? Kan vel godt f et krakk fordi noen ANDRE forhold er tilstede denne gang...

11.mai.2007 @ 12:24
Postet av: Endamer skeptisk

Grunnen til at et krakk er p gang er at folk har bydd urasjonelt hyt i det siste. Viktigste grunnen til det er at besserwisserne i media lurer folk til tro at prisene vokser inn i himmelen, samtidig som rente og ledighet kommer til holde seg lave i all evighet. Hadde journalistene hatt bedre kunnskaper om stokastikk s hadde vi sluppet denne euforien.

11.mai.2007 @ 12:52
Postet av: krakk!

Hennes historiske framstilling er ikke helt grei; selv om renta var politisk styrt p 80-tallet, betyr ikke det at den var lav. Den var to-sifret - og det allerede FR Tyskland ble samlet. Noe annet er at hun fullstendig overser boligmarkedets sykliske natur. I U.S.A. regner man med krakk ca. hvert 18. r. Siden forrige boligkrakk kom i U.S.A. i 1989, stemmer dette forvrig godt med markedssituasjonen der i grden. Krakket kom forvrig her til lands like etterp....Holvik br ogs merke seg at kvaliteten p bankhndverket ikke er nevneverdig bedret i lpet av disse rene - boligln p bde 4 og 5 ganger inntekt er ikke uvanlig idag. Om formuessituasjonen er bedre i dag, har nok dette mer med tallmagi, enn med virkelighet gjre. Boligprisene er inflatert som flge av enorm kredittvekst (srdeles billig kreditt)i kjlvannet av dot.com boblen, og dette gjelder samtlige vestlige land. Mye av den konomiske oppgangen skyldes nettopp boligboomen, i U.S.A. regner man med at mellom 30 og 40% av alle nye jobber de siste rene skyldes boligsektoren. Hva skjer nr dette reverseres? Merk at de landene som har fallende boligpriser i yeblikket; f.eks. U.S.A, Danmark og Spania i likhet med Norge har hatt betydelig kning i folketallet, og at de samme landene ogs har lav arbeidslshet...Avslutningsvis vil jeg be Holvik om lese den nye boka til Schiller (forvrig samme man som forutsa dot.com boblen i 2000....)

11.mai.2007 @ 13:23
Postet av: Alene p visning i Bergen

Har vrt alene p visning p flere attraktive boliger i det siste. Ingen andre som legger inn bud, men siden jeg begynner lavt har jeg ikke ftt tilslag. Gidder ikke by mot meg selv heller, da venter jeg til selger(ne) blir desperate...

11.mai.2007 @ 13:58
Postet av: Andr

Hmmm.. Felles for mange av komentarene er vel: de fleste som tror p krakk, har ikke leilighet. Og vica versa:-)

11.mai.2007 @ 15:31
Postet av: Svein

Dersom Andr har rett s er i s fall jeg unttaket som bekrefter regelen. Min leilighet har steget fra 1M til 2M samtidig som hus har steget fra 1,5M til 3,5M. Med andre ord har gapet mellom min leilighet og hus kt.
Gleder meg til en korreksjon som ogs vil bidra til og reversere noe av det kte prisgapet. :-)

11.mai.2007 @ 15:46
Postet av: Jacob

Det er gode grunner for sammenligne oss med 80-tallet, men dagens forbruk er finansiert av boliggjeld fundet p unaturlig hye boligpriser. Det er matematisk grenser for hvor lenge man kan finansiere forbruk og videre prisstigning p bolig gjennom inntekt.

Men for all del, det er godt at bedrevitere og "seniorkonomer" ser kun himmelen som begrensning (disse samme menneskene har jo aldri vrt i stand til forutsi noe som helst tidligere)- jo flere mennesker som lukker ynene og signerer p gjeldskning, dess strre blir et evt. fall

11.mai.2007 @ 16:39
Postet av: Stian

What goes up, must come down.

12.mai.2007 @ 02:19
Postet av: Andre

Denne artikket av en eiendomsmegler eller en bank "rdgiver" med oppgave roe nervsiteten slik at enda fler belner seg maksimalt opp. Poenget med privatkonomi og investering i bolig er RISIKO. De fleste tar n nedbetaling over mer enn 20 r. Hvem vet hvor rentene er om 5-6 r? 10% er ikke mer usannsynlig enn 5%. Plutselig er det fugleinfluensa i Kina og vr importerte deflasjon er borte.. Hva skjer dersom renten blir hyere enn de fleste har trodd? Jo kjpekraften reduseres og alle de "nye" jobbene som ble skapt i hykonjungturen er borte. Da kommer abriedsledigheten og prisene p bolig stuper. Det er denne risikoen man tar som privatperson. Dagens priser er latterlig hye. 30 minutter med et regneark br vise de fleste at de i vrste fall blir sittende forgjeldet i sin lille 2-roms til de nrmer seg 60... Ikke akkurat kuult det.

12.mai.2007 @ 09:04
Postet av: Kjell

Andre skriver om renta at det ikke 10% er mer usannsynlig enn 5%. Jo, det er det - se p de langsiktige rentene. Man kan jo binde lnet i 20 r p 5,5,%

12.mai.2007 @ 10:20
Postet av: Leif W

Mange gode momenter p hvorfor det ikke skal krakke. Og om et "krakk" p minus 20% bare skader de som har kjpt p speculasjo for kortsiktig realisering fr jo s vre.

Men hva skjer hvis f.eks. Kristin Halvorsen fr igjennom vedtak om full eiendomsbeskatning av bolig nr 2+, og legger dette niv som i danmark (ca 1% av markedsverdi)
Da skal i noen omrder 20-30% av eiendommer ut p markedet, og alle kalkyler rundt nye boliginvesteringer gr til H... (eks Forneby/Bjrvika) Jeg frykter jo at de rde er istand til det!!

12.mai.2007 @ 11:53
Postet av: Prver Etablere seg

Lurer bare p hvor mye hun fikk fra eiendomsmeglerforeningen for dette?
Dessuten de 3 frste punktene hun ramser opp som ting som er forskjellige fra 80-tallet er jo nettopp slik det er i dag. Som eks. man kjper ikke en Range Rover til 1,5 mill for behov og kvalitet for si det snn.... og disse selger som hakka mkk...

12.mai.2007 @ 12:20
Postet av: Til georg

Du hres ut som en utmerket gjeldsslavekandidat.....

12.mai.2007 @ 12:27
Postet av: Pl

Det er en svrt viktig rsak til krakket i 1988 som er utelatt i den historiske fremstillingen. Skattesystemet ble endret ved at rentefradraget ble redusert med opptil 70% fra ett r til neste. Dette satte mange i en hpls situasjon. Selv opplevde jeg at inntektsskatten min kte fra 40.000 til 120.000 fra ett r til neste. Med en lnn p bare 270.000 kr og store renteutgifter (ln 800.000 og rente 17%) ble det ikke penger igjen til mat. Takk til Gro Harlem Brundtland og AP.

12.mai.2007 @ 12:53
Postet av: Lis

De grdige meglerene har i stor grad skyld i de kraftige boligprise. Til hyere de klarte presse prisene opp, til mer provisjon ble det i lomma p dem. Dessuten har ikke meglerene kontroll p hva de selger og til hvilken verdi. I Stavanger har jeg sett p flere leiligheter. Hvis en flott nyoppusset leilighet blir solgt for god pris og det kommer et renoverings prosjekt av samme type leilighet en uke etter, setter megleren samme pris som den siste gikk for. Dermed tror de stakkars nye kjperene at det er dagens pris og betaler med glede. Ingen tenker p hva det egentlig koster renovere leiligheten og hvor dyr den blir til slutt. SKAM DERE MEGLERE!! Dessuten er det ogs mange dumme kjpere. Har en kamerat som kjpte et hus her om dagen. Husets prisantydning stod i 3mill og det kom inn bud p 2,5 mill. Min smarte kamerat slo til med 600.000 umiddelbart og fikk selvflgelig huset. Han er overlykkelig og syntes han gjorde et kanon kupp!!!! Er det rart boligprisene gr i vret,da med denne kombinasjonen av grdige megler og "korka" kjpere? Hper de forsvinner fra markedet!

12.mai.2007 @ 13:56
Postet av: Meg

Man m lese innlegget ut fra at dette ikke er journalistikk, men en kommentar. En kommentar hvor bidragsyteren har sterke personlige interesser i det aktuelle markedet.

Kommentatoren (bloggeren), Elisabeth Holvik, er sjefkonomi i Norsk Privatkonomi, et selskap som i stor grad lever av privatpersoners boliginvesteringer.

Ta derfor kommentaren med en s stor klype salt som du synes dette betinger :-)

12.mai.2007 @ 14:42
Postet av: Andy

Ser at de fleste her er negative til kjpe bolig i dagens marked.

Har man ett langt perspektiv, skjnner jeg ikke at man tr ta risikoen ved ikke eie eiendom.

Eiendomsmarkedet svinger naturlig nok som alle frie markeder og ingen kan si med sikkerhet nr en korreksjon kommer. Kan bli fryktelig dyrt vedde p at markedet kommer ned.

Tenk dere nye om fr dere gambler med fremtiden.

12.mai.2007 @ 19:27
Postet av: Ida

Andy, enig med deg!!

12.mai.2007 @ 19:32
Postet av: Brge Svanstrm Amundsen

Jeg observerer at artikkelforfatteren hevder vi har lav inflasjon og jeg regner med at hun da tar utgangspunkt i KPI-tallene. Imidlertid sier disse oss svrt lite om den reelle inflasjonen. Pstanden om prisstigning som flge av kt kjpekraft er en smule naiv da billige boligln, alts lav rente, er rsaken til lneveksten. Dette er ikke snakk om utln av oppsparte midler - dette er inflasjon. Monopolpengene har penbart rukket n brsen, og den siste tids oppgangen er egentlig ikke noe annet enn en illusjon - pengeverdien synker - sagt p en annen mte: Det er prisstigning i aksjemarkedet, og ikke kt vekst.

12.mai.2007 @ 21:23
URL: http://www.dnof.no/
Postet av: Boligeier

M bare le av folk som tror og hper p krakk. Her er lsningen: Finn en bolig du kan bo i noen r og bind renta for 15 r til 5,5%. Om 15 r har du bodd trygt og god OG har gjort en strlende investering.

Kjpte selv enebolig i Oslo i 1997 og behold ungkarskken p Majorstua for utleie. Begge er gjeldfrie n, s personlig blser jeg i hvor renta gr.

13.mai.2007 @ 07:38
Postet av: Edruelig

Hlst med alle hausere som mener at "kjp bolig i et langsiktig perspektiv". Problemet er 1) At det man fr kjpt selv med ekstreme ln er for lite og drlig. 2)At man selvflgelig ikke har tenkt leie hele livet, men man nsker ikke g inn p topp. S enkelt er det. De som ikke kjper i dag er fornuftige og gjr kanskje sitt livst smarteste valg. Risikoen for videre prisoppgang de neste rene er liten sammenlignet med risikoen for kollaps og kraftig prisfall.

13.mai.2007 @ 09:19
Postet av: undrende

Hei alle sammen :-)
Forstr ikke noe annet enn at det m vre en slags "jappetid" for tiden?
Fikk nettopp i posten en innvilget kreditt fra banken min p kr.30 000,-. Det var bare signere. Jeg har ikke bedt om kreditt!

13.mai.2007 @ 15:06
Postet av: Aina Johnsen

Jeg har fulgt med i boligmarkedet i 12 r, og har jobbet som boligjournalist i fire av dem. Dette er en veldig vanskelig velse som minner om "tenk p et tall". Det gr bra med Norge, vi har manko p boliger der folk vil bo og byggekostnadene er n s hye at utbyggerne kvier seg til starte nye prosjekter. Ergo kan prisene g ytterligere opp. P den annen side er det tross alt grenser for hvor hyt opp vanlige folk kan g for skaffe seg en vanlig bolig. Rentene er p vei opp og mange har spekulert i dyre leiligheter med avdragsfrihet. Det kan fort smelle, nr avdragene skal betales samtidig som at renten er "hy". Min erfaring er at boligmarkedet er veldig preget av psykologi. Selgerne blir fort nervse dersom de frykter at de ikke fr solgt innen rimelig tid. Samtidig lar kjperne seg fort gire opp i latterlige budrunder. Jeg m innrmme at jeg har ventet p en korreksjon i mange r, og er overrasket over at studenter tar opp millionln uten egen sikkerhet. Tror de at alt kan vokse opp i himmelen?

13.mai.2007 @ 15:42
URL: http://www.lekegrinda.com
Postet av: Oddsi

i flge 7 rs statistikken (7 gode,7 magre) skulle korrekjonen egetlig ha kommet rundt 2000. Den uteble, og n er vi ved neste blgetopp. Forskjellen n mot 2000 er tilbudene p ln. en overveiene del av tv reklamene er fra finans, og spr du s fr du. Slik var det ogs p 70 og 80 tallet. I tillegg er det stadig flere som tar av i bil/bt/hytte markedet. Lnningene ker mye, og alle legger merke til enkeltes "bonuser" i multi million klassen. Alle som har investert i aksjer siste 14 r har hatt gevinst. De f som har tapt har hatt griseuflaks. N lner mange for investere i aksjer, og fallet blir stort. Krisemaksimering? kansje det, men det har ogs vrt fred og fordragelighet i vr del av verden unaturlig lenge. Vi er p overtid p alle fronter.

13.mai.2007 @ 19:18
Postet av: intervall

Har hrt at det er et intervall i europa p ca.18-20 r mellom hvert boligkrakk. Har vel en stund til da fr den er her.

13.mai.2007 @ 20:30
Postet av: krakk!

Hei "boligeier"!
Du har et poeng nr det gjelder binde renta i 15 r. Problemet er bare at 90% av boligeierne velger flytende rente. I svrt mange andre land, blant dem Sverige, Danmark og U.S.A., har de fleste fastrenteln. Rentekninger vil derfor sl langt hardere ut for boligeiere i Norge, i hvertfall nr vi passerer det Norges Bank anser som et normalt niv, dvs. 5-6%. Til slutt fr jeg legge til at boligmarkedene i Danmark og U.S.A. er p retur, og at mye av dette skyldes innfring av ln med flytende rente, og da gjerne 100% finansiering - og drlig bankhndverk....

13.mai.2007 @ 20:38
Postet av: krakk!

Hei "intervall"!!
Det er helt korrekt at boligmarkedssyklusene har en varighet p 18-20 r. Forrige krakk startet ca 1989....

13.mai.2007 @ 20:41
Postet av: intervall

Hei "krakk" :-)
Virker som du har god peiling og "inni" dette.
Er det dette du driver med til daglig kanskje?
Du sier krakket startet ca.1989 - trodde det var ca.1992. Hvis du har riktig, s er det sant det Ringnes har spdd om krakk allerede til slutten av neste r.
Trodde kanskje folk hadde lrt noe av den gangen.

13.mai.2007 @ 22:21
Postet av: krakk!

Hei igjen "intervall"!
Du har rett, jeg driver med ln og finans til daglig, men ikke omsetning av boliger. Ringnes har nok ogs rett, selvom det er vanskelig eksakt tidfeste krakket. Boligsyklusene i U.S.A. og Vest-Europa flger hverandre. Ganske naturlig nr vi har et globalt kredittmarked. Krakket begynte i -89, men markedet ndde ikke bunnen fr 3-4 r seinere. I U.S.A. er det p.t. begynnende krakktendenser. Mye av rsaken finnes i det ekstremt lave rentenivet sentralbankene har lagt seg p siden 2000. Med et slikt renteniv, er det ikke rart boligprisene har steget dramatisk. Etter hvert som boligprisene har steget, har boligeierne i stor refinansiert og tatt opp strre ln. Mye av dette er gtt rett til privat forbruk gjennom kjp av biler, lcd-skjermer, bter mm (og ogs til bolig nr. 2, hytte, spekulasjonskjp av bolig). Dette (over-)forbruket har i sin tur frt til hyere sysselsetting, vekst i bnp osv. Deretter til enda hyere boligpriser. Problemet til slutt er at p boligprisene har kt mye mer enn det er realkonomisk grunnlag for. Lnningene kan ikke holde tritt, srlig ikke nr rentenivet uvegerlig gr oppover.
Frstegangskjperne blir de frste ofrene, da disse ofte ikke har egenkapital i utgangspunktet. 100% finansiering i et marked med stadig kende renter er ikke akkurat gunstig. Nr boligprisen snur, og pila peker nedover igjen, vil disse ha negativ egenkapital.
Folk har dessverre intet lrt av det forrige krakket. tro p et marked som stiger til himmels, er som tro p en magisk bnnestengel.

13.mai.2007 @ 22:58
Postet av: Kreditt

Stikk fingeren i jorda, se rundt om kring....! "Alle" kjrer fine biler..., en stor andel er leaset privat. Dette kommer ikke engang inn p gjeldsstatistikken, men ogs disse renter og avdrag m betales. Veldig mye som minner om jappetid n om dagen. Har hus selv, s boligprisene m gjerne stige for min del, men synes det er temmelig ville tilstander n. Har ikke noe tro p at prisene vil vokse inn i himmelen - selv om vi ikke har like tilstander n som p slutten av 80 tallet s er det mye annet som kan tyde p samme resultat. Bare se p antallet leiligheter i borrettslag...! Meget lavt innskudd, avdragsfrie ln de frste rene - og s kommer problemene... Hvem vil kjpe en slik leilighet nr avdragsfriheten nesten er over, renta vesentlig hyrere og det begynner bli behov for fikse litt her og der? Vi har mange potensielle lik i lasten for tiden...! Litt skeptisk til all denne over-lnefinansierte tilvrelsen mange har. Svrt mange som ikke har mye til overs nr alt er betalt...!

14.mai.2007 @ 09:19
Postet av: GEKKO

UFF UFF - ta dere sammen.
Det er ingen grunn til at vi skal f krakke i Norge, det er fortsatt mye billigere eie enn leie. Nr det gjelder priskningen som har skjedd de siste rene s er mye av dette skapt av at folk bytter ut nedbetalingsln med boligkreditter uten avdrag. Dette har i prinsippet gjort at betjeningsevnen er doblet. Dette betyr ogs at den prisbanen vi er p n IKKE skal ned igjen, da vi ikke skal tilbake til nedbetalingsln. Og hva er problemet med kjpe en bolig til 2 mill idag, uten betale avdrag de kommende r, nr den helt sikkert om 20 r er verdt 3 mill + ? Rentekost p en bolig til 2 mill etter skatt er ca (fastrente med 100% finansiering )6.600,- pr mnd, hva fr man leid for dette ? Vkn opp, det er ingen fundamentale forhold som gjr at boligmarkedet skal "krakke". Dessuten om det krakker med 20% fra sommer 08, s er vi tilbake til prisniver vi hadde i fjor sommer. DEN SOM TR LNE MEST DE NESTE 20 RENE VINNER !!

15.mai.2007 @ 08:39
Postet av: Hvilken gjeldsgrad er fornuftig?

Hei!
I en tid der bankene kaster boliglnene etter oss kreves det en enda mer ansvarlig rvkenhet mtp egen gjeldsgrad. Dette er vel ikke riktig fora for skaffe beslutningsgrunnlag, men hadde vrt artig f litt tilbakemeldinger likevel. Flott med mange tilbakemeldinger p hvor mye flgende case br lnefinansiere for flgende to alternative valg gitt forutsetningene nedenfor. Merk hyt studieln:
1 spedbarn
2 voksne, arbeidserfaring siv.k (0r) og markedsf (2r)
1 bil
Studieln: 300' + 300'=600'
Likvider p bok: 700'
Inntekt: 370'
+ 350' = 720'
Inntektsutvikling fremmover lik offentlig sektor.
Sprsml 1: Hvor mye boligln er forsvarlig til en midlertidig tomannsbolig med eietid 3-5r?
Sprsml 2: hvor mye boligln er forsvarlig til en selvbygget bolig med laang tidshorisont.

15.mai.2007 @ 11:45
Postet av: krakk!

Hei "Gekko"! Hvor deilig hadde det ikke vrt hvis det var s enkelt tjene penger....Dessverre er ikke verden s forutsigbar som p 50-/60-tallet - og bildet er nok langt mer komplisert. Mulig du ikke er gammel nok til huske det, men styringsrenta (den gang dgnlnsrenta) til Norges Bank p 80-tallet var alltid mellom 10 og 15% (ved en anledning faktisk hele 50%!) Ikke fr november 1996, var styringsrenta nede p dagens behagelige niv (4%). Historien forteller oss at rentenivet kan forandre seg, og boligrenta har vrt mer enn 4 ganger hyere enn i dag.
Det kan godt vre at du om 20 r fr 3 mill for den leiligheten du gir 2 for i dag. Men, mye vann er rent i havet i mellomtiden. For mange boligeiere gjr det kanskje ikke s mye om boligen faller med 20% til neste r. Imidlertid fr dette stor betydning dersom du vil eller m flytte (etter f.eks. samlivsbrudd, arbeidslshet osv.). Du og evt. samboer str igjen med et ln p 400.000 som skal betjenes, men eier ingen bolig. I tillegg koster det en del penger f solgt leiligheten, flytte, anskaffe mbler til det nye bostedet osv. Er du riktig heldig, har du ogs et studieln p 400.000 som ogs skal betjenes.
De fleste som velger avdragsfrie ln er frstegangskjpere - og frstegangskjperne er ogs "nederst i nringskjeden". Hvor mange blhval blir det igjen i havet dersom planktonet forsvinner? Forsvinner tilstrekkelig mange frstegangskjpere, gr hele boligmarkedet i st, fordi hvert frstegangskjp genererer ytterligere 4 salg. Mange var like skrsikre som deg p slutten av tti-tallet, og mange endte opp med tape mer enn halve kjpssummen - i noen tilfeller ble sgar borettslagsleiligheter omsatt for kr. 1,- (dvs. + fellesgjeld).
Husk ogs at det er en forsvinnende liten del av boligkjperne som forsikrer seg mot renteendringer (les: fastrenteln).
Det er hyggelig at du er optimistisk, men i det lang lp hjelper det ha beina p jorda!

15.mai.2007 @ 15:02
Postet av: Liberalisten

til: Brge Svanstrm Amundsen
Har du aldri hrt om profitt?

28.mai.2007 @ 19:21
Postet av: Uten bolig

Kanskje vi har ndd et niv hvor utsiktene til fortjeneste ikke er s sikre, og hvor folk har begynt regne p hva det er mulig at utgiftene blir hvis renten gr opp.
Jeg kjper ikke fordi jeg er skeptisk; jeg lar vre kjpe fordi jeg ikke har rd til kjpe.

01.nov.2007 @ 14:02

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5436368

Elisabeth Holvik

Elisabeth Holvik er sjefkonom i Norsk Privatkonomi, og kommentator for NA24. Hun har tidligere jobbet som sjefkonom i SEB Merchant Banking, som rdgiver i Norges Bank, konsulent i McKinsey og konom i Nordea. Holvik trener yoga, og liker reise - spesielt til Italia og Brasil. Du kan lese kommentarene hennes p NA24.no.

hits