Gjedrem og Skallmann

Av Elisabeth Holvik - 25.sep.2006 @ 11:44 - Kommentér
Norges Bank endrer neppe renten onsdag. Sentralbanksjef Svein Gjedrem følger i stedet tegneseriefiguren Skallmanns metode.  For det verste han vet er å skynde seg, og tar redselen taket, søker Skallmann dekning i sitt eget skall. Skillpaddemetoden kan skape kaos i norsk økonomi. 


Hvorfor er Norges Bank så trege med å sette opp renten til et mer normalt nivå? Hadde det ikke vært bedre om renten var mer stabil over tid? Dette er spørsmål landets økonomer har stilt seg den siste tiden. Så langt har Svein Gjedrem ikke gitt noen gode svar.

Gjedrem og Skallemann

 Hellige priser

Den økonomiske politikken er regjeringen og Stortingets ansvar. Det vil si at det til syvende og sist er et politisk valg hvordan en innretter den økonomiske politikken. For å sikre en stabil utvikling av økonomien innførte Jens Stoltenberg som finansminister i 2001 en handlingsregel for hvordan Norge skal bruke sin oljeformue. Dette førte til at finanspolitikken ble påkoblet en autopilot, etter som det ble satt en øvre grense for hvor mye oljepenger som hvert år kunne brukes over statsbudsjettet.

 

Så lenge det hvert år er blitt brukt mer oljepenger enn det handlingsreglen tilsier, har politikerne i realiteten overlatt alt ansvar for å stabilisere den økonomiske utviklingen til Norges Bank.

 

Samtidig som handlingsreglen ble etablert, fikk Norges Bank i oppdrag å holde prisstigningen lav og stabil med en årsvekst nær 2.5 prosent over tid. Ideen bak dette målet var at om politikerne brukte for mye penger, så kunne Norges Bank svare med å heve renten for på den måten å hindre for sterkt prispress i norsk økonomi.


 
Stabil lykke?

Stø prisvekst over tid er det beste bidraget Norges Bank kan gi oss nordmenn for å sikre en forutsigbar og god utvikling i norsk økonomi. Hensikten med et direkte inflasjonsmål er å tilrettelegge for nettopp dette. Lav inflasjon eller prisvekst er altså ikke et mål i seg selv.

 

Når vi tidligere hadde fast valutakurs, var dette en indirekte måte å oppnå lav inflasjon på, siden vi knyttet valutakursen og dermed også renten til et land som styrte etter et inflasjonsmål. I dag er det regjeringens mandat til Norges bank fra 2001 som erstatter den gamle pengepolitikken. I mandatet heter det at målet skal være en årlig prisvekst på 2,5 prosent Prisveksten skal måles etter at man har tatt hensyn til rentenivået, skatter, avgifter og ”særskilte midlertidige forstyrrelser”.

 

Med bakgrunn i dette har Norges Bank selv valgt å måle prisveksten med utgangspunkt i en indeks kalt KPI-JAE. Denne indeksen justerer bort enkelte varer og tjenester som svinger mye i pris. De siste årene har KPI-JAE vist en meget lav prisvekst, mye takket være den ”midlertidige forstyrrelsen” billige varer fra Kina. Og her ligger trolig hovedforklaringen på Gjedrems skillpadde-rentehevninger.

 

Selv om landets økonomer roper og roper om større fart, ser det ut til at Gjedrem velger enda en Skallmann-metode: - När Skalman somnat kan inte hundra kanoner väcka honom, ifølge skaperen av tegneserien «Bamse – verdens sterkeste bjørn».

Skallebank

Problemet med å bruke KPI-JAE som mål på inflasjon er at den kun tar hensyn til deler av Kina-effekten. Billig import er med i indeksen, mens andre effekter som dyrere energipriser blir justert bort. Kanskje hadde det derfor vært riktigere i en periode å bruke den bredere konsumprisindeksen, KPI, som inneholder energivarer. Eller å justere KPI-JAE for Kina-effekten ved å ta bort en del av importvarene.

 

Mens Gjedrem sover inne i skallet sitt, tror jeg at folk flest har merket en prisvekst som føles som langt mer enn Norges Banks offisielle synspunkt. Det koster mer å holde hus varme, og statlige økte avgifter svir like mye i folks lommebok.  

 

Når renten holdes lav over lang tid blir man vant til at det er ”gratis” å låne penger, samtidig som det ikke gir noen avkastning å spare i sikre investeringer som banksparing og obligasjoner. Derfor er den lave renten med på å øke investeringeslysten i aksjer, bolig og andre produkter med høyere risiko. Når det på toppen er store skattefordeler ved å spare i bolig, er det ikke rart at nettopp boligprisene har økt kraftig de siste årene.

 

Norges Bank regner selv med at det tar 2 år før en ser den fulle effekten av en renteendring. Når bankene ikke følger opp Norges Banks rentehevinger og holder boliglånsrenten lav på grunn av økt konkurranse blir det en ytterligere treghet i hvordan renten virker på økonomien. Konsekvensen av alt dette kan bli dramatisk for landets lånetagere. Jo tregere renten virker på økonomien jo større fare for at Norges Bank må heve renten til et langt høyere nivå enn det varslede rentenivået på mellom 4 og 5 prosent om to år. En boligrente på 8 prosent er da en langt mer realistisk spådom.    


 Renteblind

Så tidlig som på 1930-tallet kritiserte en rekke økonomer anført av Friedrich Hayek sentralbanker for å være for optimistiske med hensyn til hva de greide å styre.

Hayek

Østerrikeren Hayek fikk Nobelprisen i økonomi i 1974 og var særlig kjent for sin skarpe kritikk mot sosialistisk økonomisk tenkning. Hayek understreket det var nettopp perioder med svært lave renter som la grunnlaget for at bobler ble bygget opp for så å bli sprukket når sentralbanken satte renten kraftig opp igjen.

 

Økonomens råd var å holde renten mer stabil over tid, og heller la det svinge litt i økonomien. På den måten skulle markedskreftene komme bedre til, og minske faren fare for feilinvesteringer som følge av svært lave eller svært høye renter. Det er kanskje vel så viktig å ha stabile renter over tid, som stabil priser?

 

Med sterk vekst i økonomien, knapphet på arbeidskraft, økende sykefravær og dermed fare for økende inflasjonspress fremover, er renten fortsatt unormalt lav i dag. I følge den strategien Norges Bank har lagt opp, vil ikke renten bli normal før i 2009. Det vil si at både finanspolitikken og pengepolitikken vil virke stimulerende på økonomien i lange tre år til.


Jeg tror det er på tide at Gjedrem kommer ut av skallet, og gjennomfører en serie med hyppige rentehevninger for å unngå de store katastrofer som truer norsk økonomi. Dernest bør Gjedrem stabilisere renten på opp mot fem prosent. Det vil trolig bidra til en mer stabil utvikling i investeringer og boligpriser, noe som er viktig for alle.
   

Elisabeth Holvik

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Norsk Privatøkonomi, og kommentator for NA24. Hun har tidligere jobbet som sjeføkonom i SEB Merchant Banking, som rådgiver i Norges Bank, konsulent i McKinsey og økonom i Nordea. Holvik trener yoga, og liker å reise - spesielt til Italia og Brasil. Du kan lese kommentarene hennes på NA24.no.

september 2006
ma ti on to fr
        1 2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25
26 27 28 29 30  
             
hits