Høyere rente på vei

Av Elisabeth Holvik - 27.okt.2006 @ 12:27 - Kommentér

Norges Bank setter med all sannsynlighet opp renten til 3,25 prosent neste uke. Spenningen videre er ikke knyttet til renteoppgangen, men om sentralbanksjefen kommer til å varsle langt flere rentehevninger ut over vinteren.

Små, hyppige skritt
Så langt har Norges Bank signalisert de «små, ikke hyppige skrittene». Det meste taler for at det er på tide å fjerne «ikke hyppige» fra setningen, noe som vil innebære at Norges Bank vil fortsette å heve renten – om ikke på hvert rentemøte så i hvert fall en fem-seks ganger per år til vi når et nivå på Norges Bank renten rundt fem prosent.

At renten er på vei opp er ikke som mange tror et tegn på at dårligere tider er i vente. Tvert i mot er utsikten til høyere renter denne gang et tegn på at norsk og internasjonal økonomi går så det suser. Den sterke veksten er en av flere viktige faktorer som taler for å heve renten i et raskere tempo enn tidligere ventet, slik at renten kommer på et mer normalt nivå.

En skummel finanspolitikk
Årets statsbudsjett var det første egenproduserte budsjettet fra den rødgrønne regjeringen. For første gang siden handlingsreglen ble innført greide regjeringen å nesten holde seg til reglen. Selv om regjeringen holder seg til handlingsreglen virker finanspolitikken stimulerende på økonomien gjennom at regjeringen velger økt offentlig forbruk og sysselsetning fremfor skatteletter. En tilbaketrukket skattelettekrone til fordel for offentlig forbruk har en langt mer ekspansiv virkning på økonomien siden en del av skattelette ofte går til sparing. Regjeringen har også varslet at skatteøkninger skal gå til flere hender i offentlig sektor, noe som er skummelt i et allerede særdeles presset arbeidsmarked.

Fjerning av insentiver til sparing gir ytterligere stimulans til økonomien. Siden regjeringen i budsjettet fjernet skattefordelen ved å spare i individuelle pensjonsordninger har denne typen sparing opplevd en bråbrems. Det innebærer at mellom 50 og 60 milliarder kroner blir fristilt for privatpersoner til bruk enten på økt konsum eller til alternative investeringer.

Siden det eneste som står igjen som skattemotivert sparing i Norge i dag er boliginvestering er det ikke utenkelig at mye av kapitalen vil gå nettopp til boligmarkedet. For å redusere formuesskatt vil boliginvesteringer som er skattetilpasset typisk være betydelig belånt, noe som igjen øker den allerede svært høye kredittveksten. Opposisjonen har som krav at disse incentivene skal gjeninnføres hvis regjeringen fortsatt ønsker et bredt pensjonsforlik. Det vil etter min vurdering være fornuftig av regjeringen å følge dette.

Feil strukturpolitikk
Strukturpolitikken til regjeringen vil gi lavere konkurranse og økte priser på sikt.

En viktig grunn til at inflasjonen har vært så lav de siste årene er at den foregående regjeringen stimulerte til økt konkurranse. Når Stoltenbergregjeringen konsekvent overprøver Konkurransetilsynets vedtak og bidrar til å opprettholde og forsterke monopolsituasjoner vil dette over tid gi høyere prisvekst. Så langt jeg har greid å telle opp ligger det nå an til forsterket monopolsituasjon innen produktene melk, egg, kylling, svinekjøtt og energi. Når det i tillegg skal legges importrestriksjoner på import av pølse fra Danmark begynner de konkurransehemmende tiltakene fra regjeringen å bli påfallende mange på det ene året de har regjert.

Rekordlav arbeidsledighet
Arbeidsledigheten er på det laveste nivå siden 2000. I juli var arbeidsledigheten målt ved SSBs AKU-undersøkelse 3,4 prosent - godt under Norges Banks anslag for 2006 på 3,75 prosent og under anslaget for neste år på 3,5 prosent.

Det fører til et sterkt press på lønninger. Det stramme arbeidsmarkedet gjør at lønnsveksten trolig blir langt høyere enn de fire prosentene som Norges Bank forventet i sin forrige inflasjonsrapport. Dette også på grunn av at kostnadene ved bedriftenes innføring av OTP er innenfor disse fire prosentene.

Global vekst
Heldigvis ser det ut til at veksten i USA greier å holde seg moderat god til tross for et fallende boligmarked. Det gjør at utsiktene for den globale økonomien i årene fremover ikke ser så aller verst ut.

I vårt naboland Sverige satte Riksbanken opp renten denne uken med begrunnelse blant annet i kraftig oppjusterte vekstanslag både for i år og neste år.

Dette er positivt for norske eksportbedrifter og for statens inntekter siden sterk global vekst bidrar til å holde oljeprisen høy.

Lav inflasjon
Det eneste som taler for å fortsette å heve rentene i et meget forsiktig tempo er den lave inflasjonen, særlig om en måler den ved Norges Banks foretrukne indikator for underliggende inflasjon, KPI-JAE.

Gjedrem har imidlertid i en rekke taler pekt på at KPI-JAE undervurderer det faktiske inflasjonspresset siden den har blitt justert litt vel kraftig for de stigende energipriser og avgifter de siste 20 årene (se siste Penger og Kreditt, side 166). I tillegg tar, som jeg har skrevet om før, KPI-JAE kun hensyn til en liten del av Kina-effekten og kan derfor gi et ufullstendig bilde av det underliggende inflasjonspresset.

Svekket krone
Bakgrunnen for at Norges Bank innførte setningen «små, ikke hyppige skritt» for å beskrive fremtidige rentesetting var behovet for å unngå at kronekursen skulle styrke seg kraftig som følge av økt fokus fra særlig utenlandske investorer. Når nå rentenivået er høyere i de fleste andre land og kronekursen er på et svakt nivå er det neppe lenger et gyldig argument å la være å heve renten til det mer «normale nivået» for å unngå en for sterk kronekurs.

Tvert imot er det jo det som er politikk; regjeringen har eksplisitt valgt mer offentlig sektor fremfor privat sektor. I en situasjon med knapphet på ressurser blir det en kamp om ressurser mellom offentlig og privat sektor. Mekanismene som skal trekke resurser fra privat til offentlig sektor er nettopp en sterk kronekurs og/eller høy lønnsvekst i offentlig sektor. Risikoen for at høy lønnsvekst over tid vil slå over i høyere prisvekst innenlands tilsier at Norges Bank må sette opp renten i neste uke.

Etter min mening er det også på høy tid Norges Bank signaliserer et raskere tempo i å heve renten til et mer normalt nivå selv om dette skulle resultere i en sterkere kronekurs.

Om de gjør det får vi svar på onsdag klokken 14.00.

Elisabeth Holvik

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Norsk Privatøkonomi, og kommentator for NA24. Hun har tidligere jobbet som sjeføkonom i SEB Merchant Banking, som rådgiver i Norges Bank, konsulent i McKinsey og økonom i Nordea. Holvik trener yoga, og liker å reise - spesielt til Italia og Brasil. Du kan lese kommentarene hennes på NA24.no.

oktober 2006
ma ti on to fr
            1
2 3 4 5 6 7 8
9 10 11 12 13 14 15
16 17 18 19 20 21 22
23 24 25 26
27
28 29
30 31          
hits